La bohème

Irantzu Epelde Zendoia

Montmartreko bohemio biziera azaltzen duen kanta, nere itzulpen librean.

 

 

Je vous parle d’un temps Garai hartako kontuak
que les moins de vingt ans hogei urtetik beherakoek
ne peuvent pas connaître, ezin ezagutu,
Montmartre en ce temps-là Montmartren garai hartan
accrochait ses lilas lilak zintzilik han-hemen
jusque sous nos fenêtres. gure leiho azpietaraino dilindan.

Et si l’humble garni Eta gure estudio moduko gela arlote hartan
qui nous servait de nid gure habian
ne payait pas de mine gela itxura-txar hartan
c’est là qu’ont s’est connu hantxe ezagutu genuen elkar
moi qui criait famine ni, goseak amorratzen
et toi qui posais nue. eta zu, biluzik paraturik.

La bohème, la bohème La bohème, la bohème
ça voulait dire “on est heureux”. horrek esan nahi zuen zoriontsu ginela.
La bohème, la bohème La bohème, la bohème
Nous ne mangions qu’un jour sur deux. Bi egunetik behin bakarrik jaten genuen.

Dans les cafés voisins Inguruko kafetegietan
nous étions quelques-uns gutarteko zenbaitek
qui attendions la gloire ospea genuen amets
et bien que miséreux eta guztiz behartsu baginen ere
avec le ventre creux urdaila huts-hutsik bagenuen ere
nous ne cessions d’y croire. beti uste izan genuen noizbait etorriko zitzaigula ospe hori.

Et quand quelque bistrot Eta tabernaren batek
contre un bon repas chaud jateko beroren baten truke
nous prenait une toile, margolanen bat edo beste hartzen zigunean,
nous récitions de vers bertsoak errezitatzen genituen
groupés autour du poêle,  berogailuaren inguruan piloan,
en oubliant l’hiver. negua ahaztu ere egiten genuela.

La bohème, la bohème La bohème, la bohème
ça voulait dire “tu es jolie”. horrek esan nahi zuen ederra zinela.
La bohème, la bohème La bohème, la bohème
et nous avions tous du génie eta talentua genuen denok.

Souvent il m’arrivait Askotan gertatzen zitzaidan
devant mon chevalet pintatzeko astoaren aurrean
de passer des nuits blanches, burua hutsik pasatzea gauak,
retouchant le dessin marrazkiari ukituak egiten
de la ligne d’un sein, oraintxe bular baten soslaian,
du galbe, d’une hanche. oraintxe aldaka baten inguruan.

Et ce n’est qu’au matin Eta hurrengo goiza arte ez ginen jarri ere egiten
qu’on s’asseyait enfin azkenean, biharamunean, kafesne krematsu baten aurrean
devant un café-crème neka-neka jartzen ginen arte
épuisés mais ravis leher eginak, baina zoriontsu
fallait-il que l’on s’aime elkar maitatu beharra genuen
et qu’on aime la vie. eta bizia maitatu beharra.

La bohème, la bohème La bohème, la bohème
ça voulait dire “on a vingt ans”. horrek esan nahi zuen hogei urte genituela.
La bohème, la bohème La bohème, la bohème
Et nous vivions de l’air du temps. hutsaren hurrengoarekin bizi ginen.

Quand au hassard des jours Denboraren buruan
je m’en vais faire un tour orduko helbide zaharrera
à mon ancienne adresse itzuli bat egitera joan,
je ne reconnais plus eta ez ditut ezagutu ere egin
ni les murs, ni les rues qui ont vu ma jeunesse. nere gaztaroa joaten ikusi zuten murruak, kaleak.

En haut d’un escalier Eskailera baten goienean
je cherche l’atelier orduko lantegiaren bila nabil
dont plus rien ne subsiste. orain ez da hartatik deus gelditzen.
Dans son nouveau décor, Itxura-berrituta,
Montmartre semble triste triste ageri da Montmartre
et les lilas sont morts. eta alferrik galdu dira lilak.

La bohème, la bohème La bohème, la bohème
on était jeunes, on était fous. gazteak ginen, zoratuta geunden
La bohème, la bohème La bohème, la bohème
ça ne veut plus rien dire de tout horrek ez du ezertxo ere esan nahi orain.

 

***

Gaztelaniazko itzulpen bat, sarean:

LA BOHÈME CON SU LETRA TRADUCIDA AL CASTELLANO